Ordfører Anne Hidalgo i Paris er i gang med å skape et fotgjengerparadis. Hun har snudd opp-ned på byens trafikkplanlegging. Nå er det gåendes behov som skal settes først, mens privatbilene kommer nederst i planleggingspyramiden.
Byer over hele Europa går nye veier og tilrettelegger for gange, sykling og kollektivtrafikk. Biler slippes til, men privatbiler rangeres nederst. Hvordan er det mulig for en storby som Paris å velge så annerledes fra mange politiske partier og interesseorganisasjoner i Norge?
Det lønner seg med gående, mens biler er et tapsprosjekt
Bildet over sier mye, men hva er tankegangen bak? Jo, det er å omskape Paris til et fotgjengerparadis. Det er avsatt 1 milliard euro til et prosjekt som skal revitalisere fortau og gangveier. Trafikkflyten skal legges om, med bredere fortau og gangveier, gågater og fotgjengersoner, med diagonale gangfelt og trafikkøyer, slik at fotgjengere lett kommer seg rundt i byen.
Å tilrettelegge for gående lønner seg for handelen, serveringsbransjen og kulturlivet. Biler med forbrenningsmotorer fører til ekstrem forurensning og støy, samt store helseplager, mens fottrafikk, sykler og elkjøretøy åpner opp byrommet. Støyen reduseres sterkt, det blir mulig å holde en samtale i gang uten å måtte rope. Man kan hviske til hverandre om man vil, på fortauskaféer eller mens man vandrer omkring. Folk melder at de kjenner en ro i kroppen som er helt ny for dem, der de før kjente stress når de gikk i sentrum.
Haussmans gateplan for sentrum av Paris får nå grønt liv. Den som besøker Paris om noen år kan rusle ned Champs Elysées og lytte til fuglekvitter fra trær og barnelatter fra motsatt side av den brede avenyen.
«Fortau er for gående»
To hendelser åpnet for politisk fortgang i arbeidet. Den første var dieselskandalen, der ledende bilfabrikanter ble avslørt i juks med utslipp fra bilmotorer. Motorene ble programmert til å levere lavere utslipp i testbenk enn når de var i faktisk bruk. Dermed fikk byplanleggere også svar på noe som hadde forundret dem i årevis: partikkelforurensning i byer var mye høyere enn det som skulle kommet fra bilene som kjørte i byene. Dieseljukset forklarte forskjellen: mengden partikler som kom når bilene ble testet kunne være 1/20 av hva som faktisk ble spydd ut når de kjørte i byene. Den tidligere så sterke bil-lobbyen hadde lite å stille opp med når den ble konfrontert med jukset og politikere som ville ha sunnere byer kunne slå til.
Det andre som skjedde var at utleieselskap for elsparkesykler kastet seg over Paris. De så et stort marked i byen. På kort tid ble hele 40.000 elsparkesykler utplassert på fortau og gangveier og Paris var en av de første byene som fikk kjenne på plagene disse medførte. Parisere som var vante med å ha fortauene i fred ble kjørt ned og ble forbannet. Ordførere fra flere franske byer forlangte at nasjonalforsamlingen skulle vedta lover som ga dem hjemmel til å regulere virksomheten. Det skjedde med ekspressfart og lovene ble iverksatt 1. september 2019.
«Fortau er for gående,» meldte Anne Hidalgo, ordfører i Paris. Hun innførte bøter for kjøring og parkering på fortau og gangveier. Elsparkesykler måtte parkeres på samme vis som biler og motorsykler.
Det handler om mer enn elsparkesykler
Byer skal ikke ha kjas og mas, ble oppskriften. Det ble etablert et støypoliti, som måler støy fra biler, mopeder og motorsykler. Støyer de for mye blir de bøtelagt og får kjøreforbud i sentrum. Arbeid begynte også med å tilrettelegge for fotgjengerdiagonaler, etter prinsipp fra Asia.
Brede fotgjengeroverganger, der du også kan ta diagonalen, skaper unik fotgjengerflyt. Her er det bilene som må vente, ikke de gående. Fartsgrensen i sentrum av Paris er nå 30 km/t og bilister oppfordres til å la bilen stå.
Da Paris fikk hjemmel til å regulere elspark-utleie, satte den et tak på 15.000 enheter, fordelt på tre operatører. De fikk beskjed om at de er ansvarlige for villparkering og at byen vil avgiftsbelegge all opprydding den påtar seg. Det ble innført forbud mot å bruke ståmopeder i parker, i grøntanlegg og på større plasser. Forbudet må utleierne sikre ved at ståmopedene ikke kan kjøres inn i disse områdene. GPS-styring gjør det mulig med slik digital avgrensing av virkeområder.
Fortauspolitikk og fortauspoliti
Et eget fortauspoliti sørger for at de nye bestemmelsene overholdes, men har også som oppgave å gi gående en følelse av trygghet, spesielt om kveldene.
Fortauspolitikken favner bredt. Alle byens distrikt får gågater. Ni nye fotgjengertorg etableres i byen, med ombygging av kjente plasser som Trocadero, Pigalle, Clichy og Colonel Fabien. Fotgjengere skal prioriteres på begge sider av Seinen og det lages møteplasser på frigjorte arealer.
Paris er ikke eneste by i Frankrike som snur opp-ned på vedtatt trafikkplanlegging. Før dieselskandalen var landet på Europatopp i andel dieselbiler og bysentra var sterkt forurenset. Helsegevinsten ved å prioritere slik man nå gjør, til fotgjengerparadis, er stor. Nødvendig trafikkflyt sikres med kollektivtrafikk, bildelingsløsninger og taxier, der sistnevnte får fordeler om det byttes til elbiler.
Paris er allerede et fotgjengerparadis og om noen år regner byen med å ha blitt Europas mest attraktive by for gående.