Bergen, Trondheim og Oslo har levert høringssvar til Statens vegvesen. Samtlige vil tillate at elsparkesykler både kjører og parkerer på fortau og gangveier. Storbyene svikter sine fotgjengere. De åpner for at elsparkesykler fortsatt skal være klassifisert som «sykler i by» og at de fortsatt skal få bruke den knappe fortausplassen vi har i storbyene. Fotgjengere ville kanskje blitt tatt mer hensyn til om de var utstyrt med batterier og elektromotor?
Dette er et svik mot alle som ønsker trygge og åpne fortau, men spesielt mot eldre, bevegelseshemmede og dem som ser dårlig eller er blinde. Mange gående har falt og slått seg stygt etter å ha snublet over ståmopedene som ligger strødd overalt. Byene vil altså ha fortsatt parkering på gåendes områder, selv om eldre holder seg inne fordi de er redde for å bruke fortauene.
Ingen av byene sier tydelig fra at det må bli slutt på dagens dør-til-dør bruk av utleie-elsparkesykler. Dette er hovedårsaken til at disse motorvognene ligger strødd der folk ønsker å kunne gå.
En vrangforestilling som koster gående og miljøet dyrt
Trondheim kommune mener at reglene for små elektriske kjøretøy skal bidra til å nå målene om økt bruk av buss, sykkel og gange, samt økt mikromobilitet.
Trondheims høringssvar åpner med en virkelighetsfornektelse.
Vrangforestillingen om at ståmopeder bidrar til mindre bilbruk sitter skutt inn i skallen på dem som styrer i våre storbyer. Fakta er at elsparkesykler erstatter gange, sykling og kollektivtrafikk, mens bilbruken fortsetter som før. Dette er dokumentert i omfattende undersøkelser gjennomført i utlandet og i Norge. Fotgjengere må betale prisen for en vrangforestilling om elsparkesykler som fører til det eksakt motsatte av hva som sies å være målet.
Bergen kommune ser at elektriske sparkesykler er et populært fremkomstmiddel som er kommet for å bli, en er derfor opptatt av å finne ut hvordan elektriske sparkesykler og mikromobilitet kan bidra positivt i byens transportsystem.
Stadig disse flosklene om hvor populære elsparkesykler er, noe som slett ikke underbygges av meningsmålinger.
«Fortau er for gående»
Det som er en selvfølge i alle andre land – at fortau er for gående – er ikke tilfelle i Norge. Her er fortau gjort til kjørebaner for et stadig økende antall kjøretøy. Det toppet seg da elsparkesykler ble gjort «til sykler i by» gjennom en rabiat forskriftsendring i 2018. Regjeringen ønsket så få regler som mulig og tillot «små elektriske kjøretøy» uten godkjennings-, forsikrings- eller registreringsplikt. De ble sluppet fri uten en promillegrense og med en fartsgrense på 20km/t, i praksis 22km/t. Det blir til minst seks meter i sekundet på fortau, for så fort kjøres det blant gående.
Fra før har vi villsykling i Norge. Det sykles i strid med kravet om god avstand til gående og tilnærmet gangfart på fortau og gangveier der det er fotgjengere. Det sykles med og mot kjøreretningen og gående plinges og føyses til side med en selvfølgelighet som sjokkerer utlendinger på besøk.
Jeg har selv vært i Bergen og Oslo og opplevd all syklingen på norske fortau. Jeg ble sjokkert da jeg fikk opplyst at dette er tillatt i Norge. Norge har et problem om gående er redde for å bruke fortau og gangveier. Jeg oppfordrer norske politikere til å åpne øynene og innse at dagens forhold er uakseptable. Sykling må skje uten at fotgjengerne blir utrygge.
Geert van Waeg, president i Det internasjonale fotgjengerforbundet.
Fortausblinde norske politikere
I foreningen har vi innsett at norske politikere, fra et bredt utvalg partier, er fortausblinde. De har ikke satt seg inn i, eller vil ikke forstå, hva som foregår på fortauene våre. Fortau skal være gåendes frisone i trafikken, men politikerne kappes om å slenge stadig flere kjøretøy opp på dem, og gåendes behov overkjøres. Det forventes at fotgjengerne skal akseptere dette uten å protestere.
La oss ta fortauene tilbake er blitt kritisert for ikke å støtte byenes miljøinnsats. Det å ha trygge og åpne fortau og gangveier, der gående kan bevege seg fritt og uten frykt, hører visst ikke til under begrepet «et godt bymiljø» – mens det å strø tusener av elsparkesykler på fortau og gangveier til plage og fare for gående, uregulert og på ville vilkår, er miljøinnsats.
I utlandet er det en selvfølge at elsparkesykler er et motorisert kjøretøy som skal bruke veibanen, til nød sykkelfelt. I Norge er de gjort til «sykkel i by» og utrolig nok støtter storbyenes politiske ledelse dette.
Oslo på ville veier
Oslos byråd for miljø- og samferdsel vil at ståmopeder fortsatt skal klassifiseres som sykler og er mot at de gjøres til motorvogn. Det rare er at en ståmoped i Norge blir til motorvogn i samme øyeblikk den forsøkes brukt i skog eller utmark (det er forbudt), men i by skal den være en sykkel, sier byråden. Dermed gir Lan Marie Berg i MDG støtte til Ketil Solvik-Olsens ville regler fra 2018, som utgjør en rabiatforskrift sammenlignet med hva som gjelder i Danmark.
Byråden frykter at en klassifisering til motorvogn «vil utløse behov for en rekke særregler for små elektriske kjøretøy». Det enda rarere er at man i utlandet ikke har noen problemer med å innføre slike regler, men der lider de ikke av byrådens vrangforestilling om at «elsparkesykler bidrar til mer bærekraftig mobilitet og i utgangspunktet er et positivt tilskudd». Hun burde være mer bekymret over at storbyene svikter sine fotgjengere.
Ninna Hedeager Olsen, teknikk- og miljøborgermester i København, var ikke i tvil da hun ledet arbeidet med å forby utplassering av utleie-elsparkesykler på kommunal grunn.
Oslo, Bergen og Trondheim – dette holder ikke!
Dere har sittet på gjerdet mens «elsparkesykkelkaoset» har vokst. Dere har skjult dere bak å kritisere regjeringen for manglende hjemmel til å regulere elsparkesyklene. Utfra høringssvarene er det ingen utsikt til forbedringer for oss fotgjengere. Vi har ingen garanti for at det blir bedre forhold på fortau og gangveier om dere får slik hjemmel. Det er på tide å følge oppfordringen til Det internasjonale fotgjengerforbundet.
Vi ønsker et godt samspill mellom bilister, syklister og gående. Det forutsetter gjensidig respekt og at regelverket er rettferdig og innstilt på å øke sikker ferdsel for brukere av et areale. Det blir feil holdning fra lovgivere og veisakkyndige når fortau og gangfelt er kjørebaner syklister og fotgjengere skal slåss om å ferdes i.
Geert van Waeg, Det internasjonale fotgjengerforbundet
Norske politikere, i Storting, regjering og byråd, er fortausblinde. De har tatt for gitt at fotgjengere kan herjes med eller har ikke forstått hvilke plager de utsetter gående for. Det er foruroligende å lese høringssvarene til landets storbyer. De mener at de er grønne og at de arbeider for et bedre bymiljø, men velger å ikke tilrettelegge for de grønneste og mest miljøvennlige av alle trafikanter, de gående. De burde gjort som Paris, som nå satser grønt med utgangspunkt i nettopp fotgjengerne.
Feilsett inspirasjon fra utlandet
I Norge hentet man inspirasjon fra utlandet til en bred sykkelsatsing, men fikk ikke med seg det viktigste: i utlandet er det forbudt å sykle på fortau og gangveier. Og det er strengt forbud mot kjøring med elsparkesykler på fortau og gangveier. Og i mange land er det også forbudt å parkere dem der.
Noe så opplagt burde man tatt med i arbeidet med den grønne mobilitetssatsingen. Unnlatelsen betyr at storbyene svikter sine fotgjengere.
Hva er det som er gått galt i hodene til våre politikere? Vårt Land skrev at «politikerne har ikke sagt nei til elsparkesykler fordi de er fascinert av alle disse startup selskapene fra Silicon Valley». Vi får håpe det ikke er forklaringen. Det blir for dumt. Heldigvis er det valgår og dette vil bli valgkampsak.
Tegningen med Hareide på vei til barnehagen. Tegner: Bruce Parramore