
Vår protest er en kamp mot en pågående okkupasjon. Denne skyldes utleieselskap på jakt etter finansiell gevinst, som har invadert byers fellesrom i mange land, uten å spørre om lov og ofte i strid med lokale folkevalgtes ønsker.
Utleieselskapene i Oslo har økonomiske problemer etter å ha utplassert for mange elsparkesykler, hver av dem i håp om å kapre markedsandeler for å imponere investorer og forsvare oppblåste aksjeverdier. Siden 2018 har de utplassert 14.000 ståmopeder i byen.
Overetableringen har utløst en frustrasjon i Oslos befolkning som politikerne våre burde ha større respekt for. Ni av ti mener at dagens ordning ikke fungerer, åtte av ti at det er blitt farligere å være fotgjenger etter at utleie-elsparkesyklene kom og to av tre vil ha dem fjernet fra byens fortau og gangveier.

I Paris okkuperte utleierne fellesrommet i slik utstrekning at byen tok et oppgjør. Antallet ble redusert fra 40.000 til 15.000. Da ordfører Anne Hidalgo godkjente en bot på 135 euro for kjøring på fortau, meldte hun tørt, «Fortau er for fotgjengere». Parkering der skjer nå etter samme regler som gjelder for bil og motorsykkel.
Fotgjengerne er mest mikromobile av alle
Visst er det muligheter i grønn mikromobilitet, men man har kastet «små elektriske kjøretøy» opp på norske fortau uten å tenke gjennom konsekvensene. Situasjonen er spesiell i Norge – vi har et dårlig utbygd sykkelveinett, syklister virrer omkring i gatebildet opp fra vei og ned fra fortau, og bilister ser på syklister som et onde. Men dette berettiger ikke at fotgjengerne må ta støyten for «grønn mikromobilitet».
Ketil Solvik Olsen feiret i 2018 at «små elektriske kjøretøy» ble fritatt for «unødvendige reguleringer». Han ville ha så få regler som mulig og «mer moro i hverdagen». Adresseavisen oppsummerte nylig på lederplass at det var «ingen god idé å la markedet og elsparkesyklistene regulere bruken».
I andre land har man skjønt at elsparkesykler er motorvogner.
I Los Angeles skal du ha sertifikat eller kjørebevis, du må ha forsikring, du må være minst 16 og du kan kun kjøre på vei, med maksfart 25km/t. Der får du også bot om du kjører på fortau. BIRDs elsparkesykler i Oslo er hentet fra det markedet. På siden av disse står: NO RIDING ON SIDEWALKS.

«La oss ta fortauene tilbake» vil ha slutt på at elsparkesykler kjører slalåm blant gående på fortau, i toppfart på seks meter i sekundet, mens brukeren plinger og roper for å jage fotgjengerne som er i veien.
De får ikke kjøre på fortau og gangveier i Tyskland, Danmark, Finland, Nederland, Spania, Østerrike, m.fl., og det går helt sikkert bra om elsparkesyklene må ut i vei her også.
Hovedproblemet er hvordan utleierne har tatt seg til rette i allmenningen vi kjenner som byers fellesrom, helt uten hensyn til de gående.
Danskene er noen steg foran oss.
Avisen Politiken kom med en klar beskjed i januar i år: «Forby nu de usikre, forurenende el løbehjul. Det handler ikke kun om manglende sikkerhed, men om forløjet bæredygtighed, overvågningskapitalisme og politisk naivitet til skade for vores kultur.»
Vi i «La oss ta fortauene tilbake» skal sørge for at syklister av alle slag blir opplyst om at de har vikeplikt for gående på fortau og gangveier, der sier loven at det skal sykles «i tilnærmet gangfart». På lengre sikt vil dette føre til at det blir bedre sykkelveier i byen, på kort sikt vil det fjerne elsparkesykler fra fortau og gangveier – og fotgjengerne, de mykeste og mest miljøvennlige av alle trafikanter, vil få det bedre og tryggere.



1 thought on “Hva skjedde med fortauene?”
Comments are closed.