Formannskapet i Trondheim har vedtatt regler som snur ryggen til gåendes behov for en frisone uten elsparkesykler. Fotgjengerforeningen mener at kommunedirektør Morten Wolden har misforstått formålet til Lov om utleie av små elektriske kjøretøy på offentlig grunn. Hans kontor har godkjent en forskrift som strider med loven og foreningen mener at bystyret må endre denne snarest.
Lovens formål er tydelig
Da Stortinget behandlet loven, la lovgiverne vekt på at den ikke måtte forstås som en tilrettelegger for utleievirksomhet. Lovens formål var primært å bidra til fremkommelige og trygge offentlige rom. Kommuner skulle gis stedstilpasset makt til å regulere utleie slik at dette formålet ble oppnådd.
Kommunedirektøren i Trondheim har misforstått og bruker loven for å tilrettelegge for utleierne, på bekostning av andre brukere av byrommet og på en måte som reduserer fremkommelighet og trygghet for disse. Vi mener at Trondheims bystyre snarest må ta tak i denne misforståelsen. Det som skal til av løsninger er blitt drøftet av kommunedirektøren, i saksgrunnlaget til forskriften formannskapet godkjente. Disse løsningene ble avvist som ugjennomførbare, til tross for at de allerede er i bruk i utlandet – og flere norske byer er i ferd med å innføre dem.
Utleierne tapte i Oslo tingrett
Oslo var kjapt på banen da kommunene fikk utvidet råderett i fjor. Kommunen vedtok en reduksjon av antallet kjøretøy. Utleierne stevnet kommunen og ba om midlertidig forføyning. De mente at Oslos vedtak var ulovlig og et inngrep i selskapenes rett til fri næringsutøvelse.
I dommen viste Tingretten til at utleiernes advokater syntes å ha misforstått lovens formål, den var ikke en tilrettelegger for utleie, men en bremse på samme. Dette har Trondheims kommunedirektør ikke tatt hensyn til. Forskriften åpner for «dynamisk skalering» av antallet utleie-enheter, etter lobbyvirksomhet fra utleierne. Antallet skal kunne justeres opp, selv om det allerede er uforholdsmessig høyt, sammenlignet med snittet for europeiske storbyer og hovedsteder. Og kommunedirektøren går mot det han kaller «bunden parkering», at enheter må hentes og settes i avgrensede parkeringsplasser. Kommunen bruker heller ikke verktøy som digital avgrensing, forbudssoner og fartsreduksjonssoner. Tonen i forskriften handler om å åpne opp for utleierne, mens anmodninger fra organisasjoner som representerer gående avfeies.
Trondheims forskrift er uforenlig med lovens formål
Trondheim har valgt å snu ryggen til gåendes behov. Antallet enheter skal kunne justeres opp. Fortau og gangveier skal være parkeringsplasser, for fri dør-til-dør bruk. Det åpnes for «uttesting» av utleie om natten på hverdager, i en studentby.
Det eneste egentlig nye i Trondheims forskrift er at man kan fastsette hvor mange utleiere som skal få etablere seg i byen. Antallet utleie-enheter blir som før. Byen kunne definert hvordan det offentlige rommet skal gjøres trygt og fremkommelig, men overlater dette til utleiere som i tre år har bevist at det bryr de seg ikke om. Det rareste er at etter å ha gjennomført flere rettssaker, for å bevise at byen ikke har råderett over utleierne, bruker ikke kommunen denne retten, når den endelig har fått verktøyene som skal til.